Bokutfordring fra Torill

Torill utfordret meg til å fortelle om mine lesevaner, så her kommer det… :)

Hvilken bok leser du akkurat nå?
For tiden blir det ikke veldig mye lesing på meg, utenom skolebøkene da, vel og merke. Likevel leser jeg Ulvenatten av Tom Egeland når det passer seg slik… Nå er det høstferie, så da blir det nok til at jeg setter med ned og leser mye mer. Får hvert fall håpe på det.

Hvor liker du best å lese?
Om høsten når det begynner å bli litt mørkt ute, syns jeg det er herlig å legge meg ned på sofaen med et pledd. Noe varmt å drikke står på bordet. Kan virkelig anbefales!

Hvilken bok skulle du ønske ble filmet?
Det er vanskelig å si gitt. Selv ser jeg egentlig alt for lite film. Det å se en film etter at jeg har lest boka, pleier som oftest å bli en nedtur. Jeg liker å selv se for meg hvordan ting ser ut, og ikke hvordan er regissør gjør det.

Hva er favorittboka di?
Den må absolutt være Harry Potter-bøkene. Jeg har opp gjennom tidene lest masse bøker, men det er ett eller annet med måten J.K Rowling skriver på som virkelig fenger meg.

Er det noen bøker du ser fram til å lese de neste månedene?
Som de fleste som har lest bloggen min vet, er jeg veldig historieinteressert. Jeg har sannsynligvis arvet det interessen av bestefar. I bokhylla står det derfor masse litteratur om 2. verdenskrig som jeg virkelig ser frem til å sette igang med.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
Som min utfordrer, Torill, bryr jeg meg svært lite om hvordan fremsiden på boka ser ut. Har derfor ikke lagt noe særlig merke til noen spesiell fremside.

Jeg utfordrer:
Av rent latskap, gidder jeg ikke å springe innom alle bloggene for å sjekke hvem som allerede har blitt utfordret. Derfor gjør jeg det enkelt som ungdommer flest: Dersom noen føler seg lystne på å svare på disse spørsmålene, så vær så god, du er herved utfordret av meg :)

I mine aners fotspor

Jeg må bare beklage, men får/nå bilder, ble det lite av, faktisk ikke noe. Grunnen var rett og slett at vi ikke var på steder der jeg hadde gode bilder å bruke. Men nok om det.

Helgen++ ble tilbrakt på Gol, hvor mange av mine aner har bodd. En rolig og avslappende helg, i fantastisk omgivelser. Det er spennende å gå litt rundt på gårder jeg vet jeg har aner fra, og snakke med folk som bor der, om hvordan ting var før. På den måten får jeg enklere innblikk i hvordan mine aner levde.

På gårder forandres ting med tidene. Låven må utvides og nye maskiner må kjøpes inn. På stølene derimot, der skjer det ikke så mye.
De samme husene som stod der for 100 år siden, står der enda, akkurat like som de var da de var ferdig bygget. Man føler nesten at man har reist litt tilbake i tid, noe som for en historieinteressert ungdom er veldig kult! Tiden har stått nesten stille, og de eneste forandringene som har skjedd, er at et par nye traktorer er kjøpt inn. Det gjør at det er ekstra spesielt og herlig å tilbringe tid der.

Som du skjønner, har jeg hatt noen fine daget. Faktisk er det mulig å ha det veldig kjekt, selv uten noe som helst TV og data.

Før og nå

Som de fleste vet, forandrer plasser seg med årene. Trær blir hugget, steiner blir flyttet og hus blir revet. I forrige blogginnlegg skrev jeg litt om eldre bilder og hvor kjekt det faktisk var å se på bilder fra når våre eldre slektninger levde.

Bildene forteller oss mye om hvordan verden så ut før vi selv så dagens lys. Det fins ikke noe som beskriver hvordan ting så ut, bedre enn et bilde. Det er dette som gjør bildene til en så interessant kilde.

Til helgen drar jeg til Gol sammen med far for å besøke slekta mi der. Da har jeg en plan om å prøve å finne igjen hvor noen av bildene jeg har ble tatt, for så å ta et bilde i noen lunde samme vinkel. Da kan jeg etterpå sette bildene ved siden av hverandre, og enkelt se hvor mye som har blitt forandret. Dersom jeg får dette til, skal du ikke se bort ifra at det blir et nytt blogginnlegg med resultatet.

Eldre bilder


Når man er interessert i historie, er bilder veldig spennende. Bildene forteller deg masse. Hvordan levde folk før? Hvilke klær gikk de med? Slike spørsmål får man ofte svar på ved å bla gjennom gamle fotoalbum.

Jeg er så heldig at jeg startet å interessere meg for historie relativt tidlig. Dette gir meg mange fordeler. Ofte har man liggende en haug med bilder man arvet etter sine besteforeldre. Problemet er det at når besteforeldrene våre går bort, mister vi også hjelpen til å finne ut hvem, når og hva det er vi ser på bildene. Jeg er derimot veldig heldig. Tre av mine fire besteforeldre lever fortsatt. De kan forklare meg hva det er vi ser på bildene. Da blir det ikke bare slik at jeg har mange bilder liggende, jeg har også historien bak dem.

Bilder er ofte et bra utgangspunkt når man skal snakke med eldre slektninger. Dersom man tar frem et gammelt bilde, husker ofte folk enda mer om hva de har opplevd. Det hele kan ende med at man blir sittende i flere timer å snakke ut i fra noen få bilder. Dette har jeg god erfaring med. Istedenfor å avslutte dagen med å se film på TV, kan tiden brukes til å snakke om gamle dager.

Personlig liker jeg ikke helt og bare sitte og stille spørsmål for så å få svar. Jeg liker å kombinere det med litt diskusjoner, slik at det blir mer en samtale enn et intervju. Bestefar forteller litt om ferieturene han har vært på, og jeg forteller litt om turene jeg har vært på. Samtalen eller intervjuet blir da mye mer interessant syns jeg.

Jeg har nå liggende noen hundre bilder som jeg har scannet. De fleste med navngitte personer eller steder. Scanneren er alltid en god følgesvenn når jeg drar på besøk til slektninger, og som oftest kommer jeg meg hjem med noen flere bilder i ”samlingen”.

Slektsforskning

Jeg har nå tenkt å skjerpe meg litt, og skal blogge mye mer enn jeg har gjort så langt i år. Som mange vet, driver jeg med slektsforskning. En hobby jeg er svært så glad for at jeg startet med.

Så langt har jeg registrert litt under 2000 personer i min lille slektsbase. Blant disse finnes folk fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i Norge. I tillegg har jeg funnet slekt i både Sør Afrika og USA. Det er veldig spennende å finne slekt i utlandet. Man leter på litt andre måter enn man gjør her hjemme, og dette gjør at hobbyen ikke blir det grann ensformig.

Det jeg har merket disse to årene jeg har forsket opp mine røtter, er at jeg har fått mye mer kontakt med min nærmeste slekt. Før snakket jeg med enkelte bare når vi var på besøk, eller når jeg ringte for å takke for en bursdags- eller julegave. Nå får jeg ofte telefoner fra slektninger som har spørsmål. Da ender det ofte opp med at jeg får registrert enda flere personer.

En annen ting som gjør slektsforskning til en så interessant hobby, er at man kommer i kontakt med mange spennende folk man ikke ante at man noen gang skulle komme i kontakt med. E-poster tikker inn, og telefonen ringer stadig vekk fra folk som jeg omtrent ikke har snakket med.

En siste ting jeg merker som har forandret seg, er at nå forstår mye lettere når besteforeldrene mine snakker om hvem som har gått bort. Jeg kan nå delta i diskusjonen, i stede for å sitte på stolen min og omtrent sovne.

Til nå har jeg forsket i to år og jeg tviler ikke et sekund på at slektsbasen min kommer til å øke kraftig i antall slektninger med årene. Slektsforskning går ikke bare ut på å lete i bøker etter slekt, men også å snakke med folk man aldri trodde man skulle få snakke med.

Sommerferie

Sommerferie ja. Det er det det kalles. De to månedene i året når vi ungdom prøver å få gjort mest mulig på kortest mulig tid. Det hele ender i at man blir ekstra skuffet når ferien er over. Av denne grunn har jeg bestemt meg for en ting. Jeg skal ikke planlegge noe som helst som jeg skal gjøre mens jeg er hjemme. Alt til sin tid. Da kan jeg se på slutten av ferien hvor mye jeg har rukket å gjøre, og ikke hvor mye jeg skulle ha gjort. Dette gjør også at det ikke er så alt for ille å starte på et nytt skoleår.

Grunnskoletiden er over. Nå står livet og venter på deg, sa rektor på avslutningsfesten. Hva han egentlig mente med det, er jeg litt usikker på. Jeg vet ikke hvordan det er rundt omkring i Norges land, men jeg har den følelsen av at når en rektor taler, sovner nesten hele forsamlingen. Noe så kjedelig skal man lete lenge etter…

Det som i hvert fall er sikkert, er at jeg skal begynne på videregående skole over sommeren. En rimelig ny skole som jeg håper jeg blir fornøyd med. Der er fem stykker som jeg gikk med på ungdomsskolen, som starter på den videregående skolen jeg skal gå på. Jeg og fire jenter, så jeg skal nok overleve :P
Som jeg sa i innledningen her, har jeg ikke noen særlige planer for ferien. Noe er allikevel sikkert. Om noen uker drar vi på busstur rundt Østersjøen. Tre nye land kommer dermed på lista over besøkte land, en liste som for øvrig begynner å bli riktig så lang…

Jeg tror neste ikke jeg orker å skrive mer i denne omgang. Sola skinner ute og så sitter jeg her og blogger. Her det noe som ikke stemmer… Men jeg får avslutte innlegget med å ønske alle lesere en riktig god sommer.

Eksamen

Det nærmer seg eksamen. Faktisk bare en langhelg igjen før jeg møter opp på tirsdag, klar for å jobbe en hel dag med matte. Det er alltid slik at noen blir skikkelig skuffet, noen syns det er helt greit, mens andre jubler når det blir lest opp hva en kommer opp i. Slik vil det alltid være. Egentlig syns jeg litt synd på de som får 4 og 5 i alle fag, utenom matte der de ligger på noe rundt 2. Men slik er livet av og til. Alle vil oppleve både skuffelser og oppturer. Selv syns jeg at jeg var en av de heldige. Matte har jo vært favorittfaget helt siden starten i 1. klasse.

Nå sitter jeg her og tenker på noe; Det er utrolig merkelig hvordan man forandrer seg med tiden. Igjennom ti år, har jeg sett frem til eksamen som skrekken. Det var totalt grusomt å måtte jobbe en hel dag med en tekst eller en matteprøve, for så å få igjen en karakter som var så utrolig viktig. Det som er merkelig, er at når det nå bare gjenstår noen få dager, er denne skrekken helt borte. Nå ser jeg faktisk litt frem til det…

Spennende blir det. Helgen går vel med til å jobbe med matte. Fikk tips av norsklæreren min om å slappe helt av dagen før og gjøre bare ting jeg selv syns er kjekt, så jeg får vel arbeide litt slektsforskning!

Lenge siden sist…

Den siste tiden har det vært ”litt” bloggtørke, men her kommer det er nytt innlegg…

Jeg er nå inne i mitt siste semester på ungdomsskolen. For et par uker siden fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn på førstevalget til videregående skole. Herlig å kunne senke skuldrene litt nå noen uker før eksamen. Der merkes at det nærmer seg slutten. Foruten eksamen, gjenstjår det kun en liten religionsprøve.

Sommerferien begynner også å bli ferdig planlagt. For et par måneder siden fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg en sommerjobb. Jeg tenkte ikke mye før jeg takket nei til det tilbudet. Er det ferie, så er det ferie. Jeg går jo tross alt bare på ungdomsskolen enda :)

Selvfølelig skal vi også ut å reise litt. Mot slutten av sommeren, setter vi oss på bussen med nesen mot Baltikum. Jeg gleder meg veldig til å oppleve noen nye land med andre kulturer. Det blir også en familiesamling siste helgen, for å feire besteforeldrene mine sitt gullbryllup.

Det er ikke bare på bloggen at det har vært tørke i det siste. Legacy har heller ikke blitt åpnet, før i dag faktisk. Herlig å kunne sette seg ned igjen med litt slekt igjen :) Jeg nærmer meg 2000 personer nå, men har stoppet litt opp for å sjekke opp litt at det jeg gjorde i starten. Har forandret litt på måten jeg registrer på underveis, og retter nå opp dette.

Ellers skjer det lite her… Mye tid går til skole, men nå er det ikke lenge igjen. Sola har begynt å titte frem, og ute lukter det grill (far har investert i en slik stor gassgrill) :D

Du skal lete lenge etter en kjekkere konkurranse!!

Helt siden jeg var liten, har jeg likt å konkurrere. Jeg startet med idrett som ung, og har derfor vokst mye opp med konkurrering. Når vi var i syden, satt jeg og bestemor og spilte “fem på rad”. Konkurranse er spennende og kjekt (spesielt nå JEG vinner) Selv hater jeg og tape!! hehe

Nå lurer kanskje du litt på hvorfor jeg blogger om konkurranse? Det skal jeg fortelle deg :) Saritha, en god slektsforskningsvenn, har satt igang med “LOST i slektsforkning”. Dette er en slektsforskningskonkurranse som arrangeres neste helg. Den inneholder flere oppgaver, så har du ikke så mye tid neste helg, kan du bare gjøre noen av dem…

Tenk å kombinere de tingene jeg syns er kjekkest - konkurranse og slektsforskning.

Har du lyst til å være med? Klikk deg inn her og les mer. Jeg gleder meg veldig! :D Synd at jeg ikke får vært med på den første oppgaven, da sitter jeg nemlig i bilen på vei til Odda :P

En spennende e-post

Nok en gang fikk jeg en spennende e-post. Denne gangen var avsender slektsforum. Jeg tenkte fort at dette måtte være noen som hadde svart på en av mine etterlysninger.

Jeg la ut en etterlysning 27. desember 2008, og akkurat 1 år senere kom det svar.

Når man driver med slektsforskning, merker man fort at personene byttet etternavn når de flyttet. Dette gjør at det av og til kan være vanskelig å vite om du har funnet den rette dåpen. Dette problemet hadde jeg da jeg la ut etterlysningen. Svarene jeg hadde fått, hjalp meg ikke så mye med å være sikker på at jeg hadde funnet den rette, men så, den 27. desember 2009 kom det et nytt spennende svar.

Det var fra ei dame som bor i Stavanger, som hadde lett masse etter den samme personen som meg. Etter litt frem og tilbake kom vi fram til at det ikke kunne være den samme Halvor Halvorsen vi lette etter allikevel. Dette siden hennes og min Halvor Halvorsen var født i forskjellige år… Men så ringte mobilen min :)

Vi diskuterte mye på telefon, mye frem og tilbake. Til slutt etter litt leting i kirkebøker kom vi frem til at det måtte være slik at det måtte være to Halvor Halvorsen med samme foreldre. Jeg slo opp i bygdeboka, men denne var ikke enig i det… Vi bladde enda litt mer, og ved hjelp av navnene på fadderene konstaterte vi med at bygdeboka må ha glemt å skrive ned begge Halvor Halvorsen. Stemmer dette, er “damen fra Stavanger” 7-menning med far :)

For å kunne være helt sikker i “teorien vår”, må vi nok lete litt i skifter for å se om alle barna til foreldrene står der. Må nok få tatt meg en tur til Statsarkivet på Kongsberg for å sjekke om de har noen skiftekort liggende, da disse er mye lettere å bla gjennom :)

Gleder meg til fortsettelsen :D

←Older